onsdag 8. desember 2010

8. Siden Ariel ikke husket når konserten skulle begynne, møtte han opp i god tid og gjemte seg bak en stor sky over Betlehem. Det var natt og det var mørkt, men i lyset fra stjernene kunne Ariel se marken og byen under seg. Det var lys i husene, og noen steder hadde folk tent bål for å varme seg. Fra alle kanter kom det folk inn gjennom byportene. Keiser Augustus i Roma hadde bestemt at alle skulle skrive seg inn i mantall. For nå ville Keiseren vite hvor mange mennesker han hersket over.
Det var kjedelig og sitte alene bak skyen. Ariel nappet løs en fjær fra den ene vingen sin. Han lekte med den mens han øvde seg. -ære være, ære være ære være.
Plutselig blåste fjæren ut av hånden hans, og dalte sakte ned mot jorden. Ariel torde ikke fly etter den for å ta den. Da kunne kanskje noen der nede få øye på ham.
Han hadde fått streng beskjed om at konserten skulle være hemmelig. Ingen mennesker måtte vite hva som skulle skje. Når englene plutselig dukket frem på himmelen og begynte å synge, skulle det være en stor overraskelse. Den største overraskelsen som hadde vært noen gang.
Ariel så at fjæren forsvant ned mot Betlehemsmarkene. Det så nesten ut som den lyste, i skinnet fra stjernene.

Ingen kommentarer: