søndag 5. desember 2010


5. Ariel satte seg for å øve igjen. Da kom det en svær tiger ruslende. Du ser neimen meg ikke noe glad ut, sa Ariel til ham. Glad og glad -jeg blir lei av og gå omkring og være snill og blid bestandig. Her i paradis får jo ingen lov til å lage litt spetakkel. en tiger er ikke et kjæledyr.

Å, du liker nå ganske godt at jeg klapper deg og klør deg bak øret, sa Ariel. Men en tiger er ikke en pusekatt. en tiger må ha lov til å knurre og brøle og flekke tenner en gang iblant. Jeg har ikke skremt hverken engler eller dyr på flere år. Du får skremme meg litt da, sa Ariel.

Du er jammen snill! sa tigeren, og så viste han tenner og satte i et brøl så det gikk kaldt nedover ryggen på Ariel.

- Du skremte meg, sa Ariel.

- Takk for det, sa tigeren.

Ariel var lei seg forde han gjorde så mye galt, den som trøstet ham, var den beste kameraten hans, sønnen til Gud. Han bare lo.

Det gjør ingenting om du synger "elle melle" så lenge du synger det for å vise at du er glad i Gud.

Du skal ikke bry deg om at de skjenner på deg. Det viktigste er ikke hva du synger, men hva du føler.

Nå hadde Ariel glemt seg bort igjen. Englekoret skulle møtes over Betlehem, og han kunne ikke huske når de skulle være der. Han var flau forde han ikke engang kunne klare å passe tiden, og nå løp han rundt i paradis for å spørre sønnen til Gud, om han viste når koret skulle synge.

Men han kunne ikke finne kameraten noe sted.

Ingen kommentarer: