fredag 3. desember 2010


3. Ære være, ære være, ære være, ære velle, elle velle........

Ariel satt under palmen og øvde seg, men det gikk i surr for ham hele tiden.

Det var så mange ting å se på, fugler, blomster, dyr og trær. I paradis er alt vakkert, alle er snille. Ingen plager hverandre, ingen spiser hverandre, ingen er redde for hverandre. I paradis leker små lam med svære løver.

Ariel var ikke redd Gabriel, han viste at det var nødvendig at alle lærte sangene riktig, og han viste at Gabriel strevde veldig for at koret skulle bli bra. Derfor øvde Ariel så godt han kunne på den vanskelige sangen.

Over hodet til Ariel hang en diger slange, selv ikke svære kvelerslanger er noe å være redd for i paradis. De hverken biter eller kveler. Denne slanger hang der og forsøkte å bite seg selv i halen.

Det syntes Ariel var morsomt å se på, Det er ikke lett å lære leksen sin, når det er noe morsomt å se på. Ariel satt der og mumlet uten å tenke.."elle melle, elle melle".

Da stod plutselig den store engelen Gabriel der igjen, Ariel skvatt, og ropte Elle melle Gud i det høyeste! Gabriel ristet på hodet.

Der kan du se! Du klarer ikke å huske den minste ting i ti sekunder!

Og hvordan har du tenkt at det skal gå da, når du skal være her i hele evigheten?

Ingen kommentarer: