søndag 19. desember 2010

18. Sara viste at de tre kongene kom til og skjenne på henne når de fant henne igjen. Men hun var vant til å få skjenn fordi hun var nyskjerrig. Det som var så mye verre, var at det kanskje var både ulv og andre farlige dyr ute og gikk om natten. Sara var glad for at hun hadde det vesle føllet sitt med seg. Da var hun iallefall ikke alene.
Sara kunne ikke vite at det var en som så henne hele tiden. Det var Ariel bak skyen oppe på himmelen.Han så den vesle gjeteren Jacob også, og han tenkte så hardt han kunne. - Gå til venstre, Jacob sa finner du Sara!
Av og til kan slike tanker virke ganske godt, plutselig så Sara en gutt som kom gående over en haug med et lite lam over skulderen.Hun ropte til ham, og han vinket til henne og kom løpende.
God dag, sa han - Eller jeg får vell si god natt. Jeg heter Jacob og jeg er gjeter. Jeg har ikke sett deg før, hvem er du?
Jeg heter Sara, og jeg kommer langveis fra sammen med tre kloke konger fra Østerland.
Nå har jeg kommet bort fra dem og gått meg vill. Du har ikke sett en flokk med sauer?
Jeg har mistet dem og nå leter jeg etter dem. Jeg tenkte og gå mot den store stjernen som lyser så sterkt. Det er vist dit eselet mitt har tenkt seg også sa Sara.
Jacob smilte- Vi får vell slå følge da, så har vi i hvertfall hverandre!

Ingen kommentarer: