søndag 12. desember 2010

12. Jacob lå ved bålet og sov med det vesle lammet tett inntil seg under frakken. Den store stjernen vokste og lyste sterkere og sterkere. Da det var gått en stund, våknet sauene.
De trodde det var blitt morgen forde det var så lyst. De reiste seg og begynte å beite. Men siden det var vinter var det ikke så masse gress og finne. Flokken ruslet sakte bortover markene, og til slutt forsvant alle sammen bak en haug.
Jacob våknet fordi han frøs, han kikket opp. Den store stjernen lyste nesten som en sol.
På den mørke himmelen syntes han at han så en merkelig figur som var nesten gjemt bak skyene. Det er vell bare noe jeg innbiller meg, sa Jacob til seg selv. Det finnes ikke noe der opp. De andre gjeterne ertet ham ofte forde han hadde slik livlig fantasi.Han var overtroisk,sa de.
Jaja det er kanskje bedre å tro for mye enn for lite tenkte Jacob. Men han torde ikke si til dem at de var undertroiske.Han bare tenkte det for seg selv.
Jacob gned seg i øynene og så opp igjen. Nå var han helt sikker, han så en engel der opp.
Og da han kikket rundt på himmelen så han enda flere!
De hadde harper og basuner og trompeter og instrumentene blinket i lyset fra den store stjernen. De voksne gjeterne får si hva de vil tenkte Jacob. - Jeg har sett det jeg har sett, og det jeg har sett det må jeg tro på. Samme hva andre folk sier.

Ingen kommentarer: